Ansvarlig spilling

Hvorfor ansvarlig spilling alltid er en personlig vurdering

Uansett hvor godt et spill er lagt opp eller hvor gunstige vilkårene fremstår, finnes det ingen innsats, strategi eller metode som kan gjøre pengespill risikofritt. Ansvarlig spilling handler derfor om å sette egne rammer før spillingen starter, forstå at utfallet alltid er usikkert, og søke støtte dersom spillingen blir vanskelig å styre. Den enkelte spiller har selv ansvaret for å definere hva som er akseptabel tid og penger, og for å holde seg innenfor disse grensene.

Kontroll og grenser som verktøy

Klare grenser for både pengebruk og tidsbruk er det viktigste enkelttiltaket en spiller kan ta. Uten slike rammer har spilling en tendens til å utvide seg gradvis, ofte uten at spilleren merker endringen før den har fått konsekvenser for økonomi, humør eller relasjoner. En fastsatt grense gjør det mulig å oppdage avvik tidlig og gir et konkret grunnlag for å stoppe opp.

Når grensen først er satt, bør den behandles som en beslutning, ikke som et forslag. Å justere grensen samme dag som den overskrides undergraver hele poenget med å ha den. For mange fungerer det best å sette grensen skriftlig, for eksempel i en kalender eller på telefonen, slik at den er synlig også i øyeblikk med høyt spillepress.

Spilleøkonomi skilt fra hverdagsøkonomi

Penger til spill bør aldri blandes med penger til regninger, mat, husleie eller andre nødvendige utgifter. Et eget spillbudsjett, som er fastsatt på forhånd og som ikke kan overskrides, er den mest pålitelige måten å sikre at spillingen ikke går utover det økonomiske grunnlaget for hverdagen. Dersom spillbudsjettet er tomt, er spilleøkten over.

Å låne penger, bruke kreditt eller foreta raske overføringer for å fortsette å spille er et tydelig faresignal. Slike handlinger forskyver kostnaden av spillingen til en senere dato og gjør det vanskeligere å se det faktiske omfanget av tapene. Spill som finansieres med lånte midler, er ikke lenger en avgrenset aktivitet, men en økonomisk forpliktelse med rentekostnader.

Tilstander som svekker dømmekraften

Spilling krever vurderingsevne, og denne svekkes betydelig av tretthet, sterke følelser og alkohol eller andre rusmidler. Å spille når man er trøtt gjør det vanskelig å følge egne grenser, fordi oppmerksomheten og impulskontrollen er redusert. Det samme gjelder når man er opprørt, stresset eller i en følelsesmessig ubalanse – beslutninger tatt i slike tilstander er sjelden de samme som man ville tatt i roligere øyeblikk.

Alkohol og andre rusmidler påvirker både risikovurdering og evnen til å stoppe i tide. Mange som normalt setter klare grenser, opplever at disse grensene forsvinner under påvirkning. En fornuftig regel er å ikke spille i det hele tatt i slike situasjoner, og å avslutte en pågående økt dersom man merker at vurderingsevnen svekkes. Spillet forsvinner ikke – det kan alltid tas opp igjen en annen dag med et klart hode.

Vern av barn og unge

Mindreårige skal ikke ha tilgang til pengespill, verken på egne eller andres enheter. Voksne som har spillkontoer, må beskytte innloggingsinformasjon, betalingsmidler og enheter, særlig i husholdninger der flere deler telefon, nettbrett eller datamaskin. Det er ikke tilstrekkelig å be barn om å ikke spille – den voksne må aktivt sikre at tilgang ikke er mulig.

Det kan også være verdt å snakke med barn og unge om hva pengespill faktisk er, og hvorfor det ikke er en måte å tjene penger på. Jo tidligere forståelsen for risiko og tilfeldighet er på plass, desto bedre rustet er man til å møte spilltilbud senere i livet.

Hvorfor gambling ikke er en inntektskilde

Pengespill er konstruert slik at huset over tid beholder en andel av alle innsatser. Det betyr at den enkelte spiller matematisk sett taper i det lange løp, uavhengig av enkeltgevinster underveis. Å betrakte gambling som en måte å tjene penger på, eller som en løsning på en økonomisk vanskelighet, er derfor en grunnleggende misforståelse av hvordan spill fungerer.

En gevinst er et unntak fra hovedmønsteret, ikke et bevis på at systemet kan slås. Den som spiller for å dekke et økonomisk behov, setter seg i en situasjon der tapet får dobbel konsekvens: både selve innsatsen og det udekkede behovet som var motivasjonen. Økonomiske problemer løses med budsjett, inntekt og gjeldsrådgivning – aldri med flere spillrunder.

Signalene på at spillingen er i ferd med å bli et problem

Det finnes flere kjennetegn som kan tyde på at spillingen har tatt større plass enn ønskelig. Ingen av dem er i seg selv et bevis på avhengighet, men flere av dem samtidig er et tydelig varsel om at situasjonen bør vurderes.

• Spillet opptar tankene i stor grad mellom øktene, og planlegging av neste spillrunde tar tid fra andre aktiviteter.
• Forsøk på å stoppe eller redusere spillingen utløser irritasjon, rastløshet eller ubehag.
• Spillingen går utover konsentrasjon, søvn eller evnen til å utføre daglige oppgaver.
• Lån, kreditt eller omprioritering av regninger blir nødvendig for å finansiere videre spill.
• Nære relasjoner blir belastet, enten gjennom konflikter om penger eller gjennom hemmelighold av spilleaktiviteten.

Jo tidligere disse signalene tas på alvor, desto enklere er det å handle. Å vente på at problemet skal løse seg selv er sjelden en effektiv strategi, fordi spillepresset har en tendens til å øke når økonomien blir strammere.

Første steg når spillingen føles vanskelig å styre

En pause er ofte det mest fornuftige første tiltaket når spillingen begynner å føles ukontrollerbar. Pausen gir avstand til spillepresset og mulighet til å vurdere situasjonen uten å være midt i den. For mange er det lettere å ta en pause enn å kutte ut spillingen permanent, og pausen kan i seg selv gi svar på hvor vanskelig det faktisk er å la være.

Å snakke med noen utenfor situasjonen er et annet viktig steg. Det kan være fastlegen, en rådgivningstjeneste eller en person man stoler på. Hensikten er ikke å få fasit, men å få et utenfraperspektiv på noe som ofte er vanskelig å se klart når man står midt i det. Mange opplever at det å sette ord på problemet gjør det mer håndterbart.

Hva selvutestenging innebærer i praksis

Selvutestenging er en formell ordning der spilleren selv bestemmer at vedkommende skal utestenges fra spill i en bestemt periode. I praksis betyr det at kontoen stenges og at det ikke er mulig å logge inn, sette inn penger eller spille i utestengelsesperioden. Ordningen finnes for å gi spilleren et verktøy som ikke er avhengig av viljestyrke i svake øyeblikk.

Det er viktig å forstå hva selvutestenging ikke gjør. Den sletter ikke tidligere tap, den løser ikke opp i eksisterende gjeld, og den fjerner ikke spillepresset i seg selv. Selvutestenging er et verktøy som skaper avstand og tid, og som dermed gir rom for å jobbe med de underliggende årsakene til problemet. Uten slikt arbeid kan risikoen for tilbakefall være til stede også etter at utestengelsesperioden er over.

En selvutestenging bør derfor kombineres med andre tiltak, for eksempel samtaler med hjelpeapparatet eller økonomisk rådgivning. Å utestenge seg selv uten å gjøre noe mer er som å sette et lite barn i et trygt rom – det løser øyeblikket, men ikke årsaken.

Når hjelpen er nødvendig

Det finnes situasjoner der egne tiltak ikke er tilstrekkelige, og hvor profesjonell hjelp er det riktige valget. Dette gjelder særlig når spillingen har ført til betydelig gjeld, når relasjoner er alvorlig skadet, eller når tanker om spill dominerer hverdagen til tross for gjentatte forsøk på å slutte. Å søke hjelp er ikke et nederlag, men en praktisk beslutning om å bruke tilgjengelige ressurser.

Første kontakt med en hjelpetjeneste oppleves ofte som lettere enn forventet. Samtalene er fortrolige, og man bestemmer selv hvor mye man vil dele. Mange tjenester tilbyr både telefonisk og skriftlig kontakt, slik at man kan ta første steg i det formatet som føles tryggest. Det er ingen krav om å ha et bestemt problem før man tar kontakt – også pårørende og personer som er bekymret for egne vaner, kan henvende seg.

Behandling for spillproblemer finnes i flere former, og tilbudet tilpasses den enkeltes situasjon. For noen er noen få samtaler tilstrekkelig, for andre er et lengre behandlingsløp nødvendig. Felles for de fleste er at det å snakke med en kvalifisert person gir verktøy som er vanskelig å utvikle på egen hånd.

Støttetilbud i Norge

I Norge finnes flere pålitelige tilbud for informasjon, støtte og videre oppfølging. Hjelpelinjen er et nasjonalt hjelpetilbud for personer som opplever problemer med spill, og for pårørende. Tjenesten gir råd, veiledning og en første vurdering av situasjonen.

Hjelpelinjen – behandling forklarer hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hvordan man kan komme i kontakt med hjelp. Her får man oversikt over hva behandlingen innebærer og hvilke steg som følger etter første kontakt.

Helsenorge viser til ulike hjelpetjenester, inkludert støtte for personer med spillproblemer. Portalen samler informasjon om offentlige tilbud og gjør det lettere å finne frem til riktig instans.

Spill som begrenset aktivitet

Målet med ansvarlig spilling er å sikre at pengespill forblir en begrenset aktivitet og ikke utvikler seg til en belastning. Tidlig refleksjon og tidlig hjelp kan ha stor betydning, fordi problemer med spill er lettere å håndtere i starten enn etter lang tids utvikling. Den som oppdager faresignaler hos seg selv eller andre, bør handle på dem uten å vente.